FTTH

1.FTTH-byggingsskjemaer

I Kina er det to hovudstrøme FTTH-byggingsordninger: Single-Level Splitting Scheme og Dual-Level Splitting Scheme. Basert på plasseringa av optiske splittarar kan desse kategoriseres i sentralisert og distribuert splitting. I tillegg kan dei oppdeltes ut frå bruksscenariar i applikasjonar for bygningar med fleire etasjar og applikasjonar for høgstillingar.

2.Ennivåsplittingskjema

• Sentralisert splittings oversikt

2.1 Sentralisert splittning (flerkjempebygg) diagram

2.2 Sentralisert splittning (høyhus) diagram

2.3 Designmetode

• Ved OLT-slutten (Optisk linjeterminal) brukes et fiberdistribusjonsramme. Dens hovedfunksjon er å koble optisk utstyr på enhetssiden og utendørs optiske kabler på linjesiden, med hoppere som kobler linjesiden og enhetssiden.
• Ved krysskoblingspunktet for fiber anvendes et patchfri krysskoblingskabinet for optisk fiber. Fordelene ved en patchfri design inkluderer: økt kapasitet ved å fordoble; reduserte adaptere og bortfall av patchkabler, reduserer nodelog linjetap; mer rasjonell og standardisert linjehåndtering.
• Ved det optiske distribusjonspunktet brukes et patchfritt splitterskasse, med optiske splittere sentrert innenfor skassen for sentralisert planlegging og håndtering.
• I hallen brukar ein ein direkte fusjonsspissbokse, hovudsakleg for å knyta til distribusjonsoptiske kablar frå brukaren til tilgangspunktet med direkte fusjon til brukaren til slutt, og omdannar optiske kablar til dropkabel.
• I boligenheter brukes et nettverkdistribusjonskasse, som kan inneholde ONU, røstmoduler, datamoduler, rutere, etc., for å møte ulike husholdningstjenestebehov.
• Merknad: Byggingsskema for sentralisert splitting er i hovedsak det same for fleretasje- og høystill. Forskjellen er at i fleretasjebygningar er det berre ein korridor med direkte fusjonsspissboksen per eining, medan i høystillingsbygningar er det ein korridor med direkte fusjonsspissboksen kvart få etasje.

2.4 Anvendelsesscenarier og karakteristikk

• Sentralisert splitting brukes hovedsakelig i nye boligområder, rekonstruksjoner av gamle campus og andre scenarier. Det er for tiden ett av de enkleste og mest optimerte bygningsplanene.
• I henhold til kommunikasjonssnittstandarder bør ODN (Optisk distribusjonsnett) ha ikke mer enn 7 aktive koblinger. Dette designskjemaet reduserer dette til bare 5 aktive koblinger, spare på optisk sti tap og utvide linjetransmisjonsavstanden.

3.Distribuert Splitting Oversikt

3.1 Distribuert Splitting (Flervåningsbygg) Diagram

3.2 Distribuert Splitting (Høyhus) Diagram

3.3 Designmetode

• Ved OLT-enden brukes et fiberdistribusjonsramme med samme funksjoner som beskrevet ovenfor.
• Ved kryssforbindingspunktet for fiber brukes en kabelskuff uten patch-kabler, med lignende fordeler som beskrevet ovenfor.
• Ved det optiske distribusjonspunktet eller i gangen brukes en gangbryterboks for optisk splittning, inneholder bare én optisk splittere med stor splittningsforhold (f.eks., 1:32 eller 1:64).
• I boliger brukes en nettverksdistribusjonsboks, likt det sentralt splittes skjema.

3.4 Anvendelsesscenarier og karakteristikk

• Distribuert splitting brukes hovedsakelig der det ikke er plass til å installere patchfrie optiske splittere på stedet og der brukerbruk er høyere og mer stabil.
• I henhold til kommunikasjonsnæringens standarder, bør ODN ha ikke mer enn 7 aktive koblinger. Dette designskjemaet har også 5 aktive koblinger, spare optisk vei tap og utvide linjetransmisjonsavstanden.

4.Sammenligning av sentralisert og distribuert splitting

4.1 Sentralisert splitting

• Optiske splittere brukes basert på faktiske brukernumre, noe som fører til høyere utnyttelse.
• OLT PON (Passiv Optisk nettverk) portene svarer til optiske splittere, med høyere utnyttelse av OLT PON-portene.
• Feeder- og distribusjonsoptiske kabler avsluttes på én gang, forenkler linjebehandling.

4.2 Distribuert splitting

• Optiske splittere brukes basert på totalt antall brukere, noe som fører til lavere utnyttelse.
• OLT PON-portene svarer til optiske splittere, med en splitter plassert for hver 64 eller 32 brukere, noe som fører til lavere utnyttelse av OLT PON-portene.
• Feeder- og distribusjonsfibre avsluttes i batcher basert på faktiske brukertall, noe som kompliserer linjeadministreringen.

5.To-nivås Splittingskjema

5.1 To-nivås Splitting (Byområde)

5.2 To-nivås Splitting (Landlige områder)

5.3 Designmetode

• På OLT-siden brukes et fiberversjonssystem, med liknende funksjoner som beskrevet ovenfor.
• Ved kryssforbindingspunktet for fiber brukes en kabelskuff uten patch-kabler, med lignende fordeler som beskrevet ovenfor.
• Ved første nivå splittpunkt i to-nivås splitting, brukes en splitterboks uten patchkabler, med små splitsforhold konsertrert innen boksen for sentralisert planlegging og administrering.
• Ved andre nivå splittpunkt, brukes en korridoroptisk splitterboks for å koble distribusjonsfibre fra første nivå splitter med brukerendes nedgangskabler ved hjelp av optiske splittere (små splitsforhold), omformender fibre til nedgangskabler.
• I boligenheter brukes et nettverksfordelingsboks, liknende skjemene beskrevet ovenfor.
• Note: Byggeskjemat for to-nivå splitting er generelt den samme for by- og landsbyområder.

5.4 Anvendelsesscenarier og karakteristikk

• To-nivå splitting brukes hovedsakelig for å redusere initielle investeringskostnader for områder med en liten brukerbase, spesielt egnet for landsbyområder eller villa-samfunn.
• To-nivå splitting-skjemaet i ODN-nettverket har 7 aktive koblinger, i overensstemmelse med kommunikasjonsindustristandarder.

6.Sammenligning av en-nivå og to-nivå splitting

6.1En-nivå splitting

• Ikke egnet for landsbyområder.
• ODN har 5 trinn, spar lysstien tap og utvider linjetransmisjonsavstanden.
• Høyere bygningskostnad.
• Velorganisert linjeadministrering.

6.2To-nivå splitting

• Egnet for landsbyområder og villa-samfunn.
• ODN har 7 noder, møter grunnleggende lysstien tapkrav.
• Lavere initiell bygningskostnad, men kostnad øker med høyere brukerfrekvens.
• Linjeledelse er mer kompleks og utfordrende.